År 900 · Husly langs gamle veger
En regner at det har vært aktivitet på enkelte av fjellstuene før Kong Eysteins tid, tidligere enn år 900 før vår tid. De gamle veiene gikk fra grendene i Dovre over Dovrefjell og frem til Gautåseter. Der var det en liten stue hvor en kunne søke husly.
Veien gikk videre øst for den gamle Kongevegen, inn gjennom Kvitdalen, bak Knutshø og fulgte fjellene frem til Riise på Oppdal. Det skal ha vært bosetting på to av fjellstuene før Kong Eysteins tid – på Hjerkinn og Drivstua. Men det er Kong Eystein som betraktes som opphavsmann – det var han som startet organisert drift av fjellstuer.
Om infrastrukturen og bygninger forandrer seg, står fjellene støtt. Snøhetta og Svånåtind fotografert fra vegen cirka 1890-1910.
1536 · Brant ned kirker
Det har vært en kirke før Eysteinskyrkja på Hjerkinn. Den lå i skråningen nedenfor dagens fylkesvei til Folldalen, og området heter Kirkebakken den dag i dag. Kirken ble brent under reformasjonen i 1536.
Det kunne være en strabasiøs tur å ferdes over fjellet, og mange omkom, spesielt om vinteren. Når vårsola kom var det fjellstueverten sin plikt å finne de omkomne og sørge for begravelse på kirkebakken. Da vegen til Folldal ble bygget skal det ha vært så mange hodeskaller og ben at anleggsarbeiderne ikke ante sin arme råd. Men fjellstueverten den gangen fant råd; og murte inn rester av bein og hodeskaller i kjellermuren.
Her ser det ut til å være skigåing for moro skyld – men turene over Dovrefjell vinterstid kunne være svært strabasiøse. Bildet er av Lærerinne frøken Askvik og Ragnhild og Johan Hjerkinn, og er tatt på slutten av 1800-tallet.
Kongefølger og fantestuer
Med alle rettigheter fulgte også plikter. Fjellstuene hadde blant annet plikt til å huse Kongens menn uten vederlag – som kunne være opp til 300 menn i et følge.
Fjellstuene kunne heller ikke nekte husly til noen. Men det dro mange «fant» langs vegen. Disse måtte også få husly, men fjellstuevertene ønsket ikke utøy i sengehalmen. Så ble fantestuer bygget på fjellstuene, i god avstand fra andre hus. Hos Hjerkinn fjellstue bruker vi i dag den gamle Fantestua til selskap og lag.
Fjellstuene pliktet også å utføre skyss og frakte post. Da telegrafen kom måtte fjellstuene forplikte seg til vederlagsfritt å levere alle telegram innenfor sitt område.
Og da vegen ble i såpass stand at en kunne kjøre med hest og kjerre, måtte fjellstuene spa opp vegen om våren innenfor sitt område. For Hjerkinn Fjellstue var den gitte vegstrekning på 15 kilometer, fra Dovregubbens hall til fylkesgrensen til Trøndelag.
Johan Hjerkinn har her kjøpt seg ny plog, og måtte prøvekjøre denne på vinteren.
1800-tallet · Fra nødvendig husly til rekreasjon
På slutten av 1800-tallet startet en gradvis endring blant fjellstuene. De tok imot gjestene på en annen måte. Fjellstuene pyntet seg med navn som «høyfjellshotell» og «høyfjellssanatorium», etter som moten svingte.
Da hadde vi store glassverandaer som var vanskelige å holde varme. Disse var malplassert på værharde Dovrefjell, og stammer fra tiden som høyfjellssanatorium. Tuberkulosepasienter skulle «kures» på varme og tørre glassverandaer. Men Dovrefjell er ikke Sveits – og sesongen ble kortere enn planlagt. Fra mars til september var glassverandaene fantastisk varme og lyse, men da under forutsetning at det ikke var vind.
Akvarell av gamle Reinheim. I dag ligger hytta som kalles Reinheim i Stroplsjødalen nord-øst for Snøhetta.
1921 · Dovrebanen åpner
I 1921 åpnet strekningen Dombås-Oppdal. Dermed ble togforbindelsen mellom Oslo og Trondheim etablert. Hjerkinn stasjon ligger knappe 2,5 kilometer fra Fjellstua, og er tegnet av arkitekten Erik Glosimot.
Staten ville ikke lenger drive fjellstuene da Dovrebanen ble åpnet i 1921. Fjellstuefolket fikk kjøpe fjellstuene og noe av utmålingene i 1927.
Toget fraktet mange reisende til Hjerkinn fra 1920-årene. Kommer du med tog i dag er det bare å gi beskjed – så har vi mulighet til å hente deg på stasjonen.
Familiebilde : Johan Fredrik Hjerkinn (sittende) sammen med kona Ingrid. Ingrid kom fra gården Li på Dovre, og sammen fikk de ti barn.
Det er naturlig nok begrenset bildemateriell fra Hjerkinn for 1200 år siden. Men vi er heldige å ha et rikt arkiv med mye bilder fra de siste 200 år. Fjellstueverten Johan Fredrik Hjerkinn (bildet) var en uvanlig ivrig fotograf i sin tid. Fotografert ved Astrupstøtta på Dovrefjell cirka 1895-1910.
Sælehus for hvile
Kong Eystein bygde sælehus over Dovrefjell og rorbuer i Lofoten. Sæle kom av ordet glede – det var en glede å komme frem til et slikt hus på fjellet, spesielt vinterstid og i dårlig vær.
Vegen ble siden lagt om og fikk navnet Kongevegen. Navnet bærer den med rette – det er ikke rent få kongelige følger som har ferdes langs denne vegen. Vegen ble ansett som vanskelig, derfor bygget Kong Eystein sælehusene slik at folk og dyr fikk hvile.
Fjellstuene ligger der den dag i dag, rester etter en tradisjon som startet for 1200 år siden. Hjerkinn og Drivstua er eldst, deretter kom Kongsvold og Fokstua.
Kongevegen bærer navnet med rette – mange kongelige og kongelige følger har ferdes langs fjellvegen. Her fra Kronprinsesse Stefanies besøk på Hjerkinn fjellstue 1893. Den lille laftastua het Kari-stua. Etter Kari døde var det så mye utøy i huset at hele stua ble brent.
1600-tallet · Småkonger av eget fjelland
Fjellstuene var bebodd året rundt på 1600-tallet, og kampen for tilværelsen startet. Det eneste som kunne dyrkes så høyt over fjellet var gress, og husdyr, jakt og fiske var det fjellstuevertene levde av.
Korn fantes ikke, og korntollen ble innført. Først til Drivstua, så til Hjerkinn, Kongsvold og Fokstua. Bønder sørover og nordover måtte svare korntoll til fjellstuene. Så fikk fjellstuene egne utmålinger, der de hadde enerett til slått, mose, jakt og fiske. En periode var det svært populært blant engelske jarler å reise til Hjerkinn for å drive falkefangst.
Med egne utmålinger, husmannsplasser og korntoll høres fjellstuefolket kanskje ut som småkonger i sine områder, noe som kan sies å stemme.
1718 · Fjellstuene brennes
I desember 1718 blir alle fjellstuene over Dovrefjell brent ned. Norske soldater brenner ned huslyet så svenskene med general Armfeldt i spissen ikke skal kunne ta seg over fjellet på vei sørover. Dette var en taktikk under den svenske invasjonen i den nordiske krigen.
På denne tiden hadde Hjerkinn Fjellstue 27 hus. På Hjerkinn og Fokstua kunne en redde en del av buskapen ved å jage den til henholdsvis Folldal og Dovre.
Alle fire fjellstuene ble gjenreist. Hjerkinn fikk en liten tømmerstue av Kong Fredrik i 1719, og måtte deretter klare seg selv. Mens Kongsvold og Drivstua fikk hjelp til å søke om midler hos visestattholderen i København.
Tømmerstua Hjerkinn fikk er bevart – i dag er den Pilegrimsstua og brukes til overnatting for våre gjester.
Dåp på Hjerkinn Fjellstue. Moren Stine Hjerkinn med dåpsbarnet Tora. Tora ble mor til Anne Margrethe Hjerkind Ekre, som i dag driver Fjellstua sammen med sine barn Martin og Anne Stine.
1888 · Gamle Reinheim blir bygget
I 1888 bygget Johan Fredrik Hjerkinn gamle Reinheim. Da DNT ville satse på fjellturisme på Dovrefjell, kjøpte de Reinheim for 40 kroner av Johan F. Hjerkinn.
Senere ble gamle Reinheim revet, det som i dag er Snøheim ble bygget, og en ny turisthytte satt opp i Stroplsjødalen. I dag er Reinheim i Stroplsjødalen og Snøheim driftet av DNT.
Gamle Reinheim var lokalisert ved foten av Snøhetta, i dag står det en varde der hytta sto.
Postkort fra Hjerkinn, tatt mellom 1920-1940. I dag er det meste av bygningsmassen ny etter 1990, men fasaden og stilen er videreført.
Nyere tid: Norges eldste fjellstue med ubrutt drift
Hovedhusene brant ned til grunnen 18. juli 1990. Den nye Fjellstua er tegnet av arkitekt Askeland og bygget av Selmer Nor, Trondheim. Annekset ble renovert i 2014/15, og har moderne leiligheter med selvhushold. Fjellstua er i full drift og stadig i utvikling.
Vi tar fortsatt godt i mot reisende og ferierende på Hjerkinn Fjellstue – velkommen til oss!
